De som jeg begynte på 25. mai 2012

Jeg satt sammen med ei veninne hjemme hos meg for ikke så lengesiden. Hun sitter å “beunderer” bokhylla mi, som hu sier er litt rotete med ryddig. Så vi blir sittende å beundre den fine bokhylla mi begge to, også begynte vi plutselig å snakke om bøker. Det skal jo en del til for å ungå det. Vi snakket om boka “Drømmehjertet” som hu hadde lest. Jeg var sikker på at jeg hadde den, men fant den ikke der jeg trodde den var. Men uansett, så mens jeg stod å lette så sveiper jo blikket over mange bokrygger og smavittigheten min for at jeg ikke leser meg vokste litt. Men hver gang jeg sveipa over en av bøkene jeg har begynt på, men som jeg ikke har lest ferdig, så stakk det litt ekstra. Og mens jeg lette og lette så stakk det igjen og igjen. Jeg er klar over at jeg stort sett hopper fra “prosjekt til prosjekt” når det gjelder håndarbeid, men vanen har smittet til boklesinga mi.

Så mens jeg leter så må jeg gi opp og gå å sette meg igjen.

veninna mi spurte om en bok jeg begynte på for en stund siden, om hvordan den var. Men sannheten er at den er jeg ikke ferdig med. Så spurte hu om hvor mang bøker jeg eventuelt leste på for tiden, og svaret er skummelt, men her kommer det.

 

De dødes båt av Knut Nærum

Dans dans dans av Haruki Murukami

Hope is the last to die av Halina Birenbaum       (ikke sikker på om den tels for jeg begynte vel for 8 år siden, men jeg husker deler av det jeg leste da, så kanskje den tells likevel?)

Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna

Maria og Pappa- Livet etter mamma av Marius Holmsen

Portnoy’s Complaint av Philip Roth

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmquist

Terningmannen av Luke Rhinehart

The other hand av Chris Cleave

The thousand autums of Jacob de Zoet av Davis Michell

The wild things- there is one in all of us av Dave Eggers

To kill a mockingbird av Harper Lee

Winters Bone av Daniel Woodrell

Wish I may av Justine Picardie

Og den jeg leser nå, (som jeg tror jeg må legge vekk litt fordi jeg ikke er helt motagelig for den akkuratt nå, men forhåpentligvis ved et annet tidspunkt) How to be a woman av Caitlin Moran

Så nå skjønner hvertfall jeg hvorfor jeg ikke skriver om flere bøker enn det jeg gjør. Men skal prøve å komme meg igjenom en bok som jeg ikke har lest tidligere snart. Så kan lista over “må lese” bøker bli litt kortere og jeg har noe mer å dele

 

 

Taushetens konsekvenser 11. april 2012

Dette er den andre boka av Linda Olsson og den er like fantastisk som den første boka La meg synge deg stille sanger.
Denn boka, som med den første tar oss med til nye spennende steder i verden. I boka forflytter vi oss i tid, men også til steder i verden som har satt preg på hovedpersonen Adams liv.
Boka er fantastisk i sin skildring om ensomhet og tap, og liv, varme og personer Adam møter.
Boka er lett å lese, og drukne i, så uten at du er klar over det sitter du ikke med boka i hånda, du følger Adam rundt i verden. Den er så godt skrevat at det hele føles naturlig og lett, men likevel føler du opp og nedturene, gledene og sorgene varmen og den kalde vinden. Men selv i rorgen og kulda får Linda Olsson meg til å smile og ønske å lese mer.

Potensgiverne 28. februar 2012

Dette er en sjarmenrende og lettlestbok om de to søstrene Tilda og Elida. Jeg tok meg flere ganger i å sitte å smile for meg selv. De ugifte søstrene har levd sammen hele livet og bor fremdeles i barndomshjemmet. Broren Rutger passer på at de har det bra over telefon.
Boka blir virkelig spennende når den nye naboen Alvar flytter inn i huset ved siden av for sommeren. Livet til de to damene blir litt snudd på hodet for noen uker og nye planer for livet og huset blir klekket ut.
Planen er å få et bad inne, men de to damene må være listige og smarte hvis de skal få penger til å gjennomføre planen.
To kaniner gi dem en idee, og fra de setter igang med bryggingen er det ingen veg tilbake.
Boka er morsom og koselig, selv om den er kort, så blir vi godt kjent med damene og deres vaner. Til tider er det smilig gjennom flere kapittler og støtt sitter du å ler for deg selv.
Du leser fort for å se hva som skjer, men prøver å lese sakte for å være sikker på at boka varer litt lengre.

Potensgiverne av Karin Brunk Holmquist

Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk 6. februar 2012

Hva kan jeg si…
Denne boka er det vanskelig å si noe som helst om. Dette er som en transkribert monolog med dialog som er skrevet ned av forfatteren selv etter at han har fortalt om den. Den er basert på en sann historie, står det på forsiden, og det må den nesten være, for ingen kan skrive dette ut fra egen fantasi.
boka er egentlig en sånn bok du ikke kan legge fra deg, men santidig så blir den noen ganger for surrealistisk og usammenhengende på en gang eller hver sin gang, så det blir vanskelig å fortsette å lese uten å ta en pause.

Boka begynner med at forfatteren unskylder seg for hva den inneholder, forklarer hvilke del som vil være interesant for deg, hvis du befinner deg innenfor visse aldersgrupper og gir sidehenvisning til hvor du kan starte. Han har også tatt med deler av boka som han egentlig har tatt ut, sånn tilfelle du ønsker å lese det. Også har han med noen definisjoner og annen innformasjon som kanskje kan sees på som viktige, men som jeg mens jeg har lest boka ikke har forholt meg til. Annet enn at jeg husker at starten var anderledes og at det var noe der, som kanskje er aktuelt for siden jeg er på nå, men har ikke slått opp, eller brukt starten som referanse. Det er måte på hvor absurd lesningen skal få bli.

Men så, over til innhold.
Dette er som sagt basert på en sann historie, som gjør den noe biografisk. Den handler om en gutt/mann som jeg antar heter Dave Eggers (fordi det er navnet på forfatteren og jeg regener med at det er navnet på hovedpersonen også ettersom det er en “biografisk” bok) som mister sine foreldre, og som rett etter endt skolegang (i en alder av 21) blir ansvarlig for sin lillebor Toph. Vi får følge Daves opplevelser, både reelse og fiktive, samt få oppleve hans paranoide, overdramatiske og helt ekte tanker om alt som en måtte tenke eller tenke over. Det hele bekreftes eller underbygges av hans venner som ikke er noe mindre eller mer unormal. Ellers så vet jeg faktisk ikke hva jeg skal si.

Detta er en bok som jeg ikke tror hvem som helst kan lese. Eller alle kan lese den men jeg er ikke helt sikker på hva de fleste får ut av den. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg har fått ut av den. Men en ting er sikkert. Jeg er veldig klar over at jeg har lest den, er veldig usikker på om jeg har forstått noe av den, og vet ikke helt hva jeg har lært. Men det er ikke alt man kan være så sikker på.

One day 10. juli 2011

Leste nettopp en bok som heter one day. Det er en helt fantastisk bok. Her møter vi Em og Dex, klokka er nettopp bikka midntatt og vi følger dem i deres første døgn som venner eller kanskje mer beskjente. Det er 15. juli 1988. De er nettopp ferdig med skolen og begge har planer for livet.
Hvert år den 15 juli møter vi Dex og Em. Vi følger livene deres, med oppturer og nedturer, på reiser og hjemme. Vi møter dem sammen, og hver for seg.
Vi møter dem på samme dag i 20 år. 20 år er en lang stund, og vi ser livene deres endres og samles, hvordan de dytter hverandre fra seg og hvordan venner kan finne hverandre igjen. Det handler om livets gleder, vennskap, kjærester, bryllup og barn.
Boka er skrevet med både Em og Dex som jegperson og gir et detaljert bilde av følelser og handlinger.
Det er ikke så mye annet å si enn at dette er en bok som er vel verdt å lese. Jeg vil huske denne boka lenge, og kommer sikkert til å lese den igjen.

One day- Twenty Years, Two poeole av David Nicholls

La meg synge deg stille sanger 6. juli 2011

Til jul fikk jeg denne boka. Har hørt litt om den, og ettersom jeg fikk den tenkte jeg at det skader jo ingen å lese den. Ikke så lang bok heller.
Etter å ha lest “kritikken” på boka, så tenke jeg at “jaja blir vel ikke sånn som jeg tror den er etter å ha lest hva folk mener at den er” Men jeg ble positivt overasket. Det er en vakker bok.
Så det er godt å sette seg ned, kose seg med en bok enten på bussen eller på en cafe med en varm kaffe i hånda og virkelig bli dratt inn i en bok. Denne boka er en av dem som viser deg hvordan noe lite kan endre så mye for noen andre. Og hvordan virkelig sette pris på livet og det vi har i nået.
Dette er en god bok med mye humor, men ikke den type humor du ler av. Den som får deg til å flytte øynene opp fra boka, sånn at du kan betrakte verden med en liten aha opplevelse med et lite smil om munnen.
Den er også den boka du får tårer i øynene av, men for min del så gjør det ingen ting å sitte på en café med en kaffe i hånda, under et pledd med en tåre i øyekroken.
La meg synge deg stille sanger er en liten stor bok som du ikke vil angre på at du plukket opp

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson

the private lives of Pippa Lee 6. juli 2011

Den tar deg med inn i Livet til Pippa fra så liten som man kan bli, og lar oss se hvordan livet og valg kan påvirke en jente. Vi blir tatt med inn i relasjoner vi er glade vi ikke har opplevd selv, sitasjoner vi skulle ønske vi hadde vært i og lar oss ikke bare lese dem, men faktisk blir en flue på veggen.
Boka handler om Pippa sitt liv. Vi møter henne i dag, med hennes ektemann Herb, de har nettopp flyttet til et ”eldre samfunn, Marygold Village.” ettersom Herb er eldre og ikke ønsker at han skal være en byrde.
Gjennom interaksjoner og samtaler med andre i Marygold, følger vi pippas tanker og liv i revy. Fra den altopslukende morens oppmerksomhet mot eneste jente av en stor søskenflokk, føste møte med kjærlighet, eller annen form for oppmerksomhet enn det hun får hjemme. Møte med mennesker i tyveårene som synes den vakre unge jenta er spennede, og tar henne med inn i deres verden. Vi får være med ned i en underverden eller kanskje mer en utypisk levestil som er i stor kontrast med livet som pippa lever i dag. Vi ser henne som en bekymret mor, som ikke er sikker på om hun har vært en god nok mor eller gitt nok til sine to barn.
Gjennom boka følger vi to liv som leves med så stort spenn at det er vanskelig å tro at det er samme jenta vi følger.
Det er en fantastisk skrevet bok, som tar deg med inn så følelsesmessig at det er vanskelig å rive seg fra den. Det er alltid en spenningskurve, alltid en vending som trekker på smilebåndet og ikke minst, den er en bok du vil nye å lese.

The private lives og Pippa Lee av Rebecca Miller

The sugar Queen 6. juli 2011

En fantastisk feelgood bok. Veldig jentete og ble kun kjøpt fordi den hadde glitter på seg. Rosa og hvit glitter, men ikke missforstå boka er blå, så det var ikke helt på tryne å kjøpe den. Men jeg kom på at jeg ikke hadde noen bøker med glitter på, så da burde jeg skaffe meg det, og jeg hadde den jo allerede i hånda, så det passa bra.
Boka handler om Josey. Veldig søt jente som ikke er kommer helt inn i dette med å være sosial og sånn. Ikke så rart med en mor som hu har. Man skulle jo tru at det ikke kunne gå galt med peppermynte på vinduslista men så feil kan man ta når det plutselig er en overaskelse i skapet.
overaskelser i skapet er gode å ha når man trenger å komme seg ut litt, og det er akkurat det som skjer og som vi får lov til å være med på.
Nå om dagen tenker jeg mye på denne boka. Fordi Josey elsker lukten av snø, eller rettere sagt, den lukta som man merker dagene før det begynner å snø. Når temperaturen har falt litt, og det er kaldt, men likevel lukter litt søtt, og forhåpninger om at snøen snart faller ned og pakker inn landskapet i hvitt. Nå om dagen så lukter det sånn, at det snart kan begynne å snø. Da går jeg og tenker på denne søte boka, og irriterer meg over at jeg har lovet meg selv å ikke lese denne boka igjen så snart. Vente hvertfall 6 mdn synes jeg, For da er det passe lenge siden, og jeg har noe å glede meg til

The sugar queen- a spellbinding tale of love, friendship and magic av Sara Addison Allen